Skal vi klare å redusere antall selvmord må vi utnytte de data som er tilgjengelige
Selv med regjerningens nåværende nullvisjon for selvmord er det svært begrenset med ressurser på feltet og det er trolig lite rom for nye tiltak.
Annonse kun for helsepersonell
Nasjonal handlingsplan mot selvmord ble vedtatt for fem år siden, men dessverre viser det seg at selvmordsratene er stabile og kanskje økende (1) Det var i 2024 mer enn 700 mennesker som døde i selvmord, noe som er syv ganger høyere enn antall drepte i trafikken (2). For å kunne iverksette enda mer målrettede tiltak trenger vi mer kunnskap. Det betyr å styrke både forskning og systematisering av informasjon som allerede er samlet inn. Vi foreslår her tre konkrete og enkle tiltak som bør iverksettes.
I forbindelse med arbeidet med ny handlingsplan for forebygging av selvmord (3) har Helsedirektoratet gjennomført flere innspillsmøter med ulike grupper som har engasjert seg innen dette feltet. Det mangler ikke på velmente forslag om tiltak, men mange av dem uttrykker mer gode og velmente intensjoner om et mer inkluderende og godt samfunn, enn å være evidensbaserte. Dette må vi gjøre noe med i det videre arbeidet med å redusere antall liv som går tapt.
Selvmord har mange og kompliserte årsaker som varierer fra person til person.
Medisinsk nødmeldetjeneste (MNT) er helt unik ved at landets 16 AMK-sentraler og knapt 100 legevaktsentraler (LVS) kan kommunisere i et digitalt, lukket og landsdekkende nettverk. Hver gang noen opplever behov for akutt medisinsk hjelp så vil de nesten alltid kontakte MNT via nødnummer 113 eller 116117. Både AMK og LVS har mulighet for å sette en pasient som ringer dem eller helsepersonell i kontakt med ulike deler av det omfattende hjelpeapparatet som finnes. Dette varierer ganske mye fra sted til sted, men er noe den enkelte sentral har mulighet for å kjenne til.
Data er tilgjengelig
Annonse kun for helsepersonell
Takket være den tekniske løsningen vi har, er det derfor mulig å finne ut om en person som senere velger å avslutte livet, har vært i kontakt med NMT. Dermed er det mulig å finne ut om fortvilte mennesker som senere ender med å ta sitt eget liv har forsøkt å komme i kontakt med helsevesenet innen et gitt tidsrom før den avsluttende hendelsen. Dette kan lett undersøkes i tilgjengelige registerdata.
Når noen kontakter MNT vil det bli registrert en del informasjon som tidspunkt, samtalevarighet og hvilken respons MNT eventuelt har iverksatt. I tillegg blir det også lagret et lydopptak av selve samtalen. Dette betyr at det vil være mulig å finne ut hva som var tema for den siste samtalen, og om innholdet i den kan gi utgangspunkt for å vurdere tiltak i den nye handlingsplanen mot selvmord, særlig for de som man ikke allerede når med helsehjelp. Det finnes tekniske løsninger som ivaretar personvernet på en sikker måte dersom man ønsker å undersøke dette.
Selv med regjerningens nåværende nullvisjon for selvmord er det svært begrenset med ressurser på feltet og det er trolig lite rom for nye tiltak. Selvmord har mange og kompliserte årsaker som varierer fra person til person. Felles er imidlertid som regel en langvarig eller akutt psykisk krise, ofte kombinert med rus. Adekvat akuttmedisinsk hjelp er derfor ofte avgjørende. Vi har store og velutviklede tjenester i AMK- og LVS-linjen. Vi trenger å sikre at disse fungerer best mulig både når selvmordskrisen er der, og som inngangsporter til videre livreddende helsehjelp.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
