Førstehjelp er beredskap

Førstehjelp redder liv. Det som gjøres de første ti minuttene etter en akutt hendelse kan være viktigere enn det helsevesenet gjør de ti neste dagene. En fersk samfunnsøkonomisk analyse (FØRFORSAM) viser at førstehjelpsopplæring er et av de mest lønnsomme beredskapstiltakene Norge kan investere i: For hver krone som brukes, får samfunnet minst tolv tilbake.

Samtidig viser undersøkelser at halve befolkningen er redde for å gjøre feil når de skal gi førstehjelp. Dette gapet mellom behov og kompetanse er en risiko for liv og helse.

Dugnad til liten nytte

I 2017 startet helseministeren den nasjonale dugnaden Sammen redder vi liv, der offentlige og ideelle organisasjoner samarbeidet om å øke overlevelsen ved alvorlige tilstander som hjertestans, hjerneslag og alvorlige ulykker. Men hva skjedde, egentlig?

Dugnaden samlet ledende fagfolk innen førstehjelp og akuttmedisin, og i 2021 ble en nasjonal førstehjelpsstrategi ferdigstilt. Den foreslår blant annet et nasjonalt fagråd og et tettere samarbeid mellom aktørene som jobber med førstehjelp. Strategien stiller vesentlige spørsmål: Kan førstehjelp bidra til å redusere antall selvmord? Kan førstehjelp hjelpe eldre som blir akutt syke? Hva med rus?

I sommer uttalte Helse- og omsorgsdepartementet til NRK at de skulle «følge opp strategien», og den er også nevnt i stortingsmeldingen om akuttmedisinske tjenester som kom i april i år. Men til nå har ingenting skjedd.

Ingen tar ansvar

Strategien ble altså ferdigstilt, sendt på høring og ønsket velkommen av fagmiljøene. Likevel har den blitt liggende. Helse- og omsorgsdepartementet peker på Helsedirektoratet, mens direktoratet venter på et formelt mandat. Resultatet er at ingen har tatt ansvar for å gjennomføre det alle er enige om.

Noen har tatt grep på egen hånd, blant annet Regionalt Akuttmedisinsk Kompetansesenter i Helse Vest, som har startet med oppfølging av førstehjelpere. Men det mangler en større, koordinert innsats der gode ideer blir satt i system og gjennomført.

Verden har forandret seg siden 2017. En aldrende befolkning, flere som bor alene, økende psykiske helseutfordringer og mer ekstremvær gjør at førstehjelp i dag er en sentral del av den nasjonale beredskapen. I tillegg preger geopolitiske spenninger og hybride trusler vårt trygghetsbilde. Når infrastrukturen rammes, eller hjelpen blir forsinket, er det befolkningen selv som utgjør den første – og noen ganger eneste – beredskapen. Derfor trenger vi flere hender som kan handle raskt og riktig.

Vi har strategien, vi har fagmiljøene og vi har frivilligheten, men vi mangler politisk handling. Vi oppfordrer derfor helseministeren til å iverksette den nasjonale førstehjelpsstrategien. Da kan vi samle offentlige, frivillige og ideelle organisasjoner til å jobbe sammen, slik at befolkningen kan gi god førstehjelp når det gjelder. Vi er klare til å bidra.

Ingen oppgitte interessekonflikter