30 dagers overlevelse – fortsatt en viktig og relevant kvalitetsindikator i helsetjenestene

I Dagens Medisin 16. desember ble det stilt spørsmål ved bruken av 30 dagers overlevelse etter førstegangshjerteinfarkt og hjerneslag som kvalitetsindikator. I ettertid er det også kommet et svar fra Helse Sør-Øst.

Vi i Helsedirektoratet mener det er viktig å diskutere dette, men også å nyansere bildet.

Død er et entydig og klinisk relevant utfall som har stor betydning for pasienter, pårørende og samfunnet. 30 dagers overlevelse har lenge vært, og er, en sentral kvalitetsindikator internasjonalt. Indikatoren skal gi et bilde på behandlingen pasienten mottar – under sykehusoppholdet og i den tidlige oppfølgingen etter utskrivning.

Vi har beregnet 30 dagers overlevelse etter hjerneslag og hjerteinfarkt basert på pasientens bosted og helsefellesskap, og ikke etter sykehus. Dette er et bevisst valg. Bostedsbaserte analyser sier noe om det samlede tjenestetilbudet i et område. Som nasjonal helsemyndighet har Helsedirektoratet et befolkningsperspektiv og vurderer om innbyggerne, uavhengig av hvor de bor, har tilgang til likeverdige tjenester. Målet er ikke å rangere sykehus, men å belyse om befolkningen i ulike deler av landet har et likeverdig behandlingstilbud.

Reell problemstilling

Resultatene basert på pasientens bosted viser få forskjeller på tvers av landet. Forskjellene er betydelig mindre enn i sykehusbaserte analyser, hvor variasjon i pasientsammensetning og funksjonsfordeling påvirker resultatene mer. Problemstillingen at sykehus med mer komplekse pasienter kan fremstå som «dårligere» selv om kvaliteten er høy er reell. At det er få forskjeller basert på pasientens bosted taler for at det totale behandlingstilbudet i stor grad er jevnt fordelt. Indikatoren kan bidra til å bekrefte nettopp dette.

Det er krevende å risikojustere fullstendig. Ingen justeringsmodeller vil kunne fange opp alle relevante kliniske og sosiale faktorer. Dette er ikke et argument for å forkaste indikatoren, men for å bruke den med varsomhet og i rett kontekst. Derfor publiseres indikatorene med tydelige forbehold og en detaljert metodebeskrivelse.

Kvalitet i helsetjenesten er komplekst, og kan ikke beskrives med én enkelt indikator. Overlevelse må ses i sammenheng med ulike målinger, som prosess-, struktur- og pasientrapporterte mål. Kvalitetsregistrene har mange gode prosessmål som er avgjørende for kvalitetsforbedring, og som bør brukes aktivt av tjenesten.

Ikke perfekt, men ikke dårlig

Overlevelse er ikke en perfekt indikator, men er heller ikke en dårlig en. Sammen med andre mål gir den verdifull informasjon om kvalitet og likeverdighet i tjenestene.

Uenighet om metode og tolkning er ikke et problem, men en forutsetning for læring. Helsedirektoratet vil fortsette dialogen og samarbeidet med kliniske fagmiljøer, kvalitetsregistre og helsetjenestene for å videreutvikle hvordan vi beskriver kvalitet i tjenestene – med et felles mål om best og mest likeverdig behandling for pasientene.

Ingen oppgitte interessekonflikter